Styrerekruttering i Norge: undersøkelser blant norske virksomhetsledere

Det er vanskelig å finne konkret statistikk på styrerommene i Norge og prosessene som brukes. Grunnet mangel på disse dataene har vi i Aboard gjennomført undersøkelser for å forstå markedet, samfunnet og norske styrerom bedre. Ved å gjennomføre undersøkelsen to ganger har vi kunnet se utviklingen over tid og sammenligne resultatene. Resultatene fra undersøkelsene våre ble aller først lagt frem under Drivkraft 2024 konferansen. 

Undersøkelsene

Både i 2020 og 2023 gjennomførte Aboard undersøkelser blant norske virksomhetsledere om styrerekruttering. Denne undersøkelsen ble sendt ut til 4000 kandidater. Undersøkelsene hadde fokus på både virksomheter som rekrutterer medlemmer til styrer, og medlemmer som selv har blitt rekruttert inn i styrer. Formålet er å kartlegge hvordan styrerekruttering foregår i Norge og å identifisere behov for forbedringer. Resultatene fra vår undersøkelse viser:

Styrerekruttering sett fra virksomhetenes side:

Undersøkelsene viser at erfaring med profesjonell rekruttering til styrer er svært lav. Det kommer også frem at behovet for “smartere rekruttering” derimot er svært høyt. Dette til tross for at konsulentbistand til styrerekruttering er minkende blant norske virksomheter.

I 2020 brukte 25 % av virksomhetene i undersøkelsen konsulentbistand, mens dette tallet hadde falt til 15 % i 2023. At virksomheter har blitt mer erfarne med egen styrerekruttering, at kostnadene ved bruk av konsulenthjelp er høyere, og at virksomheter kan ha fått tilgang til bedre verktøy og ressurser, kan være noen av årsakene til dette. Likevel har ikke tilfredsheten med styresammensetningen økt.

Erfaringer fra kandidater som er blitt rekruttert til styreverv i virksomheter:

Kandidater som har blitt rekruttert til styreverv opplever at styrerekrutteringen og styrene er lite profesjonelle, og metodene virksomheter benytter er ikke gode nok. Rekrutterte styrekandidater opplever at styrene sjelden er sammensatt riktig for å møte bedriftenes behov. 

Selv om profesjonalitet og sammensetningen av styrer oppleves forbedret mellom 2020 og 2023, er vurderingen fortsatt lav.

Synliggjøring av seg selv som styrekandidat:

Markedet totalt sett oppleves å kjenne svært lite til andre potensielle styrekandidater i forhold til hvilken kompetanse de har og i hvilken grad de bidrar i virksomheter og i andre styrer. Dette gjør at det oppleves svært vanskelig for enkeltpersoner å synliggjøre seg selv som mulig styrekandidat.

Undersøkelsen viser at de aller fleste respondentene ønsker å synliggjøre seg selv og dermed å bli vurdert som kandidater i andre virksomheter og styrer. Videre kommer det frem at det er et tydelig behov for smartere former for rekruttering i de aller fleste bedriftene.

Konklusjon:

Resultatene viser at det er et klart behov for forbedringer ifm styrerekrutteringen i Norge. Behovet for smartere løsninger og bedre rekrutteringsprosesser vil være svært viktig, noe også respondentene i undersøkelsen påpeker. 

Veien videre

Virksomheter bør arbeide for å ha bedre prosesser både for å finne, identifisere og rekruttere riktige styremedlemmer til egne virksomheter. Like viktig er det at virksomheter kartlegger hvilke behov og hvilke kandidater som er optimale å ha med i virksomhetenes styrer. Dette vil bidra til å profesjonalisere og øke kvaliteten på styrene i virksomheter, slik at de møter hverdagen på en positiv og verdiøkende måte.