Må vi virkelig ha kvotering for å få til endring?

1. januar 2004 ble det stilt krav om at det for store styrer (med ti eller flere medlemmer) skulle være representert med minst 40% av hvert kjønn i offentlige eide foretak.

I januar 2006 trådte de samme reglene i kraft for private allmennaksjeselskaper. Raskt og med mye diskusjon, ble dette gjennomført og vi fikk minst 40% andel av hvert kjønn. Hva har skjedd siden? Kvoteringen har sørget for at kvinneandelen fortsatt ligger stabilt litt over 40%.

Vi kunne ha forventet at kvinneandelen gikk mot 50%. Vi kunne forventet at kvinneandelen i alle selskapsstyrer gikk opp fordi flere kvinner fikk styrekompetanse. Det kommer nok til å skje – en gang i fremtiden, og vi må spørre; Har man virkelig fått til en endring på hvordan man verdsetter mangfoldighet i styrerommet?

Kvinnetoget

Min bestefar sukket oppgitt i sine siste år over at det snart ikke var et eneste sted kvinnene ikke gjorde sitt inntog. Han var født i 1917. Det var uvant for ham, det gjorde ham nok usikker. Fedre har i generasjoner latt styring gå videre til sine sønner. Det gjelder virksomheter, det gjelder odel. De samme tankene har nok preget mange menn, i ulike posisjoner. Det har vært nedarvet som en del av en kultur. Gutta!

Kultur tar tid å endre. Kvinnetoget har gått langt, og tatt med mange nye passasjerer siden min bestefar gikk bort. Kvinneandel i styrer i børsnoterte selskaper og i statlige selskaper. Familiebedrifter der døtrene nå stormer fram, tar sin plass ved styrebordet eller i ledelsen. Uttalte likestillings mål. Kvinnetoget fortsetter. 

Før var ofte styremøter assosiert med dype stoler, høye smørbrød, gode middager. I dag ligger fokus nærmere effektivisering, digitalisering, morgendagens forretningsmodeller, endring, risikovurderinger og organisering. Bestefar er nok glad for at pappa lot meg slippe til. Jeg hilser opp til ham når jeg setter meg ved styrebordet, og tenker på alle de som har vært med på å drive toget framover. Det er ikke hvem vi kjenner, men hva vi kan bidra med i styrerommet som burde være det viktigste.

Det er greit å være Grei, eller?

Gutteklubben Grei beskriver ofte hvordan menn passer på å fremme hverandre, bygge og anbefale nettverk og utveksle kompis-tjenester. Hvor er kvinneklubben Grei? Er vi ikke skrudd sammen for å hjelpe hverandre frem? Vi har en unik posisjon; Vi har ikke noe å være redd for. Vi blir ikke fratatt roller, men gitt roller. Vi er et nytt element inn. Vi kan bredde oss uten å konkurrere om plassene i lagoppstillingen. Det er nok lag å velge mellom om vi får presentert oss.

Med eller uten kvoter som påskudd. Bare vær Grei. Det hjelper har vi sett. Og vi har heldigvis sett at det nå er flere og flere menn som heier frem det å ha mangfoldighet i styrerommet. Stor takk til dere.

Kvoteflyktning

Erna Solberg ønsker seg at valg av en kvinne skal være like naturlig som valg av en mann, at vi skal slippe og ha dette som tema, at vi som kvinner skal slippe å være kvotert inn men forespørres rett og slett fordi vi er rett person, riktig kompetanse, riktig profil.  Hans Geelmuyden skrev i et innlegg høsten 2020 at andelen kvinner på kullet ved NHH var steget med over 30% fra 1975 til i dag. De har erfaring, de har kompetanse, de står på egne ben og burde ikke trenge en kvote. Enhver som velger kandidater til styrer behøver ikke lete med lupe for å finne «en kvinne», de kan finne dyktige, sterke, modige, kvalifiserte, spennende personer som utfyller og gir bredde i et styre for å bedre møte framtidens utfordringer på alle nivåer.

Kvinner i styrer bidrar til økt verdiskapning. Dette har forskerne for lengst konkludert med. Når skal vi komme dit at kvinner, like naturlig som menn, vurderes for styreverv? De som nominerer og velger kandidater har et stort ansvar for å gå utenfor et komfortabelt eget nettverk, og få glimrende mangfold inn i styrerommet slik at våre virksomheter hele tiden har morgendagens styre.

Styreutfordringen!

Dagens virksomheter står overfor en rekke utfordringer. Markedene endrer seg og ser plutselig helt annerledes ut. Internasjonalisering gjør at de konkurrentene du trodde du hadde oversikt over, plutselig er flere og større. Ny teknologi forandrer ikke bare tiden det tar å etablere, skalere og bygge virksomheter. Det endrer også dialogen med kunder, forventningene man skaper og evnen man som virksomhet må levere – for å rett og slett være konkurransedyktig. Om ikke det var nok, så holder det ikke lenger med å være god på noe. Du skal også tenke på samfunnet, sikre at det du gjør er bærekraftig og ikke minst bidrar til mer mangfold. 

Hvordan tar norske styrer dette innover seg, om de primært velger styremedlemmer de gikk i klasse med, jobbet med tidligere, eller spør advokaten sin om de ikke kan ta litt ansvar. Det er trygt, og stabilt. Men er det spesielt utviklede? 

Disse utviklingstrekkene tilsier behov for endringer i styrene. Vi ser behov for profesjonalisering av styret, foryngelse og kompetanseendring. Styret trenger nye styremedlemmer som kan bistå virksomhetene inn i framtiden. Disse nye medlemmene finnes, og er sannsynligvis utenfor ditt nettverk. Det blir utfordrende å finne de nye styremedlemmene som svarer opp utfordringene bare ved å snakke med venner og kjente. Eier-utfordringen er å finne gode styrer som takler styre-utfordringen.

Fremtiden vil vise

Nå venter vi på nytt lov-forslag med 40% kvinneandel også for AS’er. Dette gir også mye diskusjon. Burde vi ikke få dette til uten kvotering, sier mange. Jo det burde vi. Kvinner har høy utdannelse, tunge lederjobber, utmerker seg i flerfoldige tidligere mannsdominerte yrker, forventer likestilling og like-betraktning. Allikevel kan man lure på om glasstaket har flyttet seg fra ledelse til styre. Når over 80% av styreposisjoner rekrutteres gjennom eget nettverk er det vanskeligere for kvinnene å få plass.

Med eller uten kvotering går vi som samfunn glipp av vesentlig kompetanse og erfaring i styrerommet når vi ikke rekrutterer de best mulige fra helheten i samfunnet. Fremtidig forskning vil gi svar på hva vi kunne fått til i dag.

Mangfoldighet handler ikke bare om kjønn

En skulle jo tro at virksomhetseiere alltid vil sette sine egne interesser først, som handler om best mulig verdiskaping. Hvorfor er da så lite mangfoldighet i det norske styrerommet. Både når det kommer til alder, kjønn, kulturell bakgrunn, og ikke minst spesialistkompetanse. Kanskje fordi mange av de styremedlemmene som ønsker å bistå, aldri får muligheten?

Skrevet av: Ida-Melbye Larsen | 31.03.2023

nb_NONorwegian