Samfunnets samlede kompetanse

I dagens samfunn har vi omtrent like mange av hvert kjønn. Vi er omtrent like godt utdannet og de fleste menn og kvinner er i jobb. I styrene i dag er kvinneandelen forsvinnende liten, selv etter kravet om 40% kvinneandel i ASA styrer. Denne ligger stabilt på 40% og kvinneandelen i andre styrer har ikke hatt nevneverdig effekt av kvoteringen. Styrets sammensetning reflekterer ikke samfunnets samlede kompetanse eller balanse.

Anbefaling om kompetanse, kapasitet og mangfold i styrene

Regjeringens forslag om å innføre krav til kjønnsbalanse i styrer støtter Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES) sine anbefalinger omkring kompetanse, kapasitet og mangfold. 

Kravene til kjønnsbalanse i styrer er tiltenkt for å sikre bedre kjønnsbalanse i dagens virksomheter og at næringslivet bruker den samlede kompetansen i samfunnet. Virkeligheten er at samfunnet består av mennesker med ulike bidrag, tanker, ønsker og kunnskap.

Les mer om NUES sine anbefalinger her

Kartlegging av kompetansebehov for styrene

Når vi tar utgangspunkt i næringslivets bestanddeler finner vi ulike kompetansebehov. Kompetanse som skal reflektere den enkelte organisasjon eller virksomhets mål. Virksomheten svarer ikke bare til interne interessenter som eiere, ansatte eller ledere. Politiske, økonomiske og samfunnsmessige interessenter må også hensyntas. Næringslivet bør derfor inkludere, benytte og utforske den samlede kompetansen i samfunnet for å reflektere markedet slik det faktisk er, også i styresammenheng. Dagens styrer bør gjennomfører en grundig kartlegging av hvilke kompetansebehov som er gjeldende for sin virksomhet, også fra et samfunnsperspektiv. 

Utvelgelse av kandidater til styreposisjoner med fokus på organisasjonens behov og balansert styresammensetning. 

Kartleggingens resultater er avgjørende for å vurdereom selskapet må innhente ny kompetanse for måloppnåelse, fremfor kompetanseutvikling hos nåværende styremedlemmer. Kompetanse består av fire elementer: Kunnskap, ferdigheter, evner og holdninger. Disse elementene er bakteppe for at organisasjonen finner ut av hva som en nødvendig og hvorfor. I mange tilfeller benyttes det en valgkomité for å plukke ut hvem som skal sitte i et styre. I slike tilfeller er det valgkomitén som skal avdekke hvilken kompetanse styre trenger. Når valgkomiteén har kommet frem til dette, enten gjennom egne ressurser eller innleide, er det naturlig å ta utgangspunkt i behovsanalysen i utforming av utlysning, intervju, referansesjekk og eventuelle andre aktiviteter i forbindelse med rekrutteringsprosessen. 

Gode kompetanseprofiler som retter oppmerksomheten mot hva virksomhetenhar behov for, fremfor å kun avdekke hvilken kompetanse som er mulig å finne enten i eget nettverk ellerpå arbeidsmarkedet, er derfor av stor betydning for å finne den best egnede kandidaten til styret. En balansert styret-sammensetning med hensyn til kjønn, alder, faglig bakgrunn og erfaring kan også bidra til å fremme en mer inkluderende og mangfoldig arbeidsplass, økt lønnsomhet og vekst i selskapene.

Inkluderende og mangfoldig arbeidsplass

En studie fra Harvard Business Review fra 2015 viste at selskaper med kvinner i ledende stillinger hadde høyere lønnsomhet enn selskaper med bare menn i lederstillinger. Dette kan skyldes at kvinner i lederstillinger kan bidra til å bringe inn ulike perspektiver og løsningsforslag, og at de kan være mer tilbøyelige til å inkludere flere meninger i beslutningsprosessen. Dette er også et studie som er relevant for dagens styresammensetninger. Mangfold kan bidra til å øke innovasjonsevnen og å tiltrekke seg de beste talentene.

I Norge har kjønnsbalanse i styrer vært et tema i en årrekke, men likevel har fremgangen vært relativt begrenset. I følge tall fra Core Topplederbarometer og SSBs statistikk for rolleinnehavere i næringslivet vises det blant annet at det kun er 20 prosent av styremedlemmene og 17 prosent av de daglige lederne som er kvinner i norske aksjeselskaper. Dette viser at det fortsatt er et stykke igjen å gå før vi har oppnådd en balansert styresammensetning.

Hentet fra CORE Topplederbarometer 2022

Kvalitet på beslutninger

Regjeringens forslag om å innføre krav til kjønnsbalanse i styrer kan bidra til å øke andelen kvinner i styrer, som igjen kan bidra til å øke andelen kvinner i ledende stillinger og til å fremme en mer inkluderende og mangfoldig arbeidsplass. Det er imidlertid viktig å understreke at kjønnsbalanse i styrer ikke bare er et spørsmål om likestilling. Selskapenes viktigste spørsmål er om de har tilgang til den beste og riktige kompetansen. En balansert styresammensetning kan bidra til å øke kvaliteten på beslutningene som tas, øke selskapenes evne til å håndtere utfordringer, dra nytte av muligheter og øke verdiskaping.